Kult kostyme voksen

Diary for Ut på eventur

LOL

➡ ♥♥♥ Link: Kult kostyme voksen

➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Jackie1990

I dag traff vi May snart 4 fra England som vi skal mote igjen paa stranda i morgen. Børnetøj: I dette afsnit finder du vores børnetøj. Festivalbyen 2008-03-07 to 2008-03-10 Det er mye som skjer i Melbourne.

Men vi maa ha nytt visum og derfor setter vi snuta mot Malaysia, foer vi kommer tilbake til Thailand. Nils ville ogsaa gjerne folge med til lasersen etret og naermest holde meg i handa. Ble tatt igjen av regnvaeret paa natta som varte og rakk hele dagen etter.

Diary for Ut på eventur - Selv om man skal skrive oppgaver paa skolen og enkelte ganger er det vanskelig med spraak og faa aa sparre med, flire med og meite med, saa er det mange lyspunkter. Da vi kjopte pakka fikk vi se bilder av flotte busser og hoteller vi skulle bo paa.

But all good things come to an end, as well for our Aussie adventure. We had been great organising all stuff we had to organise, such as moving out, selling stuff, handing in final paper, leaving jobs, leaving kiny etc. But all the good organising in the world can't keep a pregnant lady away from worrying, stressing and crying. Not a big deal, just my hormones playing up. We've had a wonderful time her i Australia, made some great friends and experienced tons of valuable lessons. Of course, the masters degree was the main reason we came, but the outcome of our stay has been more on the personal level. For all three of us as individs and as a family. Life here has been hard some times, but as well very easy going so it's hard to imagine a life back home in Norway again. The last weeks in Melbourne was used ot good byes and farewells, and a little bit of seight seing as well. Aurora really wanted ot take the big Ferris Wheel at Birrung Marr and the pussy I am have made excuses every time. But I finally went and as the pictures show I'm scared as hell. And for all the other pictures featuring the lovely pregnant lady; I'm sorry to say at this stage in my adult life I have never been more sober and I've never looked more like a drugged up junkie. It has to bee the hormones again As the real party people we are, our last day in Melbs we attended two parties! First Ava Aurora's ballet friend 4 years old party with Fairy Twinkle Toes and then a dinner party with our dear Aunty Hildy, Tone, Joel and Caz. To all out Ozzy friends: we love you and hope to see you again some time - either in Oz or somewhere else in the world. Norway can be a good option as well! Leaving Melbourne 1900-01-01 to 2009-05-31 As a good old cliche, it's terrible to say goodbye when you're had a great time. But all good things come to an end, as well for our Aussie adventure. We had been great organising all stuff we had to organise, such as moving out, selling stuff, handing in final paper, leaving jobs, leaving kiny etc. But all the good organising in the world can't keep a pregnant lady away from worrying, stressing and crying. Not a big deal, just my hormones playing up. We've had a wonderful time her i Australia, made some great friends and experienced tons of valuable lessons. Of course, the masters degree was the main reason we came, but the outcome of our stay has been more on the personal level. For all three of us as individs and as a family. Life here has been hard some times, but as well very easy going so it's hard to imagine a life back home in Norway again. The last weeks in Melbourne was used ot good byes and farewells, and a little bit of seight seing as well. Aurora really wanted ot take the big Ferris Wheel at Birrung Marr and the pussy I am have made excuses every time. But I finally went and as the pictures show I'm scared as hell. And for all the other pictures featuring the lovely pregnant lady; I'm sorry to say at this stage in my adult life I have never been more sober and I've never looked more like a drugged up junkie. It has to bee the hormones again As the party people we are, our last day in Melbs we attended two parties! First Ava Aurora's ballet friend 4 years old party with Fairy Twinkle Toes and then a dinner party with our dear Aunty Hildy, Tone, Joel and Caz. To all out Ozzy friends: we love you and hope to see you again some time - either in Oz or somewhere else in the world. Norway can be a good option as well! Skulle starta aa skrive noe vettugt 2007-12-07 Ja, naa var det startskudd for denne herlige bloggen som skulle fortelle dere om hvordan vi har det. Kjernefamilien paa tur med altfor mye bagasje til aa kunne kalle seg backpakkere. Men vi har hvertfall kommet trygt frem til Vietnam. All bagasje har vi ogsaa faatt, kommet oss videre til Dalat fra Mui Ne som var et ganske resort preget rikmannsstradsted. Her oppi fjellene har vi klart oss gjennom en helvetes natt, som vi tilpragte i et spennende hus som jeg skal laste opp bilder fra bare jeg kommer til en internett sjappe som ikke har computere fra 1992. Vi er hverfall glade i hverandre enda og opplever mye moro, men jeg maa skrive mer i morgen merker jeg Bilder paa plass! Jeg har skrevet under paa enkelte bilder saa det er vel bedre. Naa kan dere se og faa et bilde av hvordan vi har det.. Henrik og Aurora er naa paa lekeplassen borti gata, mens jeg har sitti her i 2 timer og lasta opp bilder. Fyttekatteskratta for en latterlig treig linje. Men det meste er jo treigt her og jeg kan ha godt av aa ta ting litt mer med ro.... Aurora har blitt buddhist 2007-12-09 to 2007-12-10 Tilr tross for sine ikke-tronede foreldre har Aurora en dragning mot aandelig foede. Ikke saa rart aa bli facinert av buddhismen i dette landet, med all rokelsen, figurene, fargene, frukten og ikke minst statuene. Alle steder vi kommer inn i har smaa templer i perfekt Gullis storrelse saa hun er kjapt ned paa huk for aa sjekke ut utvalget. I gaar var vi paa et meditasjonssenter som ligger vakkert til litt utenfor Dalat. Inne i tempelet staar en munk og slaar paa en gogong og rokelsen gjor at man blir litt bedovet. Det var mange mennesker der, de kommer langveisfra for aa meditere og be. Saa inne i tempelet sitter ogsaa en liten jente med rokelse og ber som bare rakkern. Gullis synes dette tydeligvis er facinerende, men jeg faar ikke med deg hva som skjer da jeg overlater meditasjon til far og datter. Etter at jeg har tatt meg en tur faar jeg med meg at det er skikkelig oppstandelse like utenfor tempelet. Mange menenkser hoyer og roper, paa en gald maate. De knipser i fotoapperat og filmer opptrinnet. Da jeg kommer naermere skjonner jeg at Aruora og den andre jenta er Centre of attencion. Det er omtrent 40 mennesker som skriker og skraaler og smaajentene poserer som bare det. De har tydeligvis funnet tonen inni tempelet. Henrik forteller at den andre jenta viste Aurora hvordan hun skulle be og det hadde fort til mye moro. Tilogmed munken med gogongen hadde brast i latter. Saa jentene bonda og ble skikkelige venninner. Saigon-Mekong Delta-Phnom Pehn 2007-12-10 to 2007-12-17 Hallo, Etter nesten en time for aa prove aa laste ned noen skarve bilder og saa tomt for batteri i kameraet og ingen bilder uploaded, grrrrrr knuse!!! Jada, vi har det bra. Etter mange laange baat og bussturer er vi naa i Phnom Pehn. Men forst litt om Saigon. En fasinerende by med et yrende liv og kokende trafikk. Med et folketall paa rundt 8 millioner og ca. Er det plass til en scooter et sted i gata saa er det en der. Bare aa steppe i vei aa haape paa det beste. Det gikk jo fint, bare at de skifta side aa nesten kjore deg ned paa, fra forran til bak, spennende. Riktignok maatte vi litt bort fra gata vaar for aa finne de mere lokale spisestedene uten pizza og burger paa menyen men rommet var rimelig 12 usd natta og reint innenfor rimelighetene. Karianne og jeg ville begge oppleve de utgravde Khu Chi tunnellene utenfor byen og valgte aa melde oss paa en guidet tur hver vaar dag. Dette for aa spare Aurora for nok en kjedelig dag paa buss uten lek aa morro. Karianne var paa tur forst og Aurora og jeg brukte dagen paa en fornoyelsespark istede. Det var kombinert dyrepark, tivoli og blomsterpark. Karusellene var det som falt mest i smak i tillegg til motet med elefanter og aper. Aurora kjorte helikopterkarusell helt alene ja de maatte faktisk sette paa strommen kun for henne og var stolt som tre til fire haner. Tunnellene fikk jeg altsaa oppleve dagen etter. Trange kanaler dypt nede i bakken som fungerte som gjemmesteder for soldater og sivile under krigen. Etterhvert utviklet det seg og de gravde ut oppholdsrom, soverom, kjokken, sykestuer, undervisningsrom o. Et samfunn gikk under jorden og allt foregikk der. Det var utrolig interessant aa se hvilken finurlig kreativitet som hadde funnet sted der, for aa si det enkelt.... Omraadet ble bombet og brent vekk men mye av tunnellene bestod. Etter 4 dager i Saigon var det faktisk litt vemodig aa reise derfra. Jeg har heldigvis en avtale med Aurora om at vi skal ta en ol der sammen om noen aar. Nok en gang ble det laang busstur ut av Saigon. Men naa stenger internettsjappa, saa jeg skriver mer siden.......... Veit ikek hvorfor, har sikkert ubevisst faatt med meg farytales om The Mighty Mekong og annen propoganda. Det er nok noen filmer som har spilt inn her. Mekong elva er hevrtfall lang og helt sikkert mektig. Det gaar gjennom tre land: Laos, Kambodsja og Vietnam. De kan baade fiske og vaske klaer i denen elva og det har hjulpet godt med i alle aara med kolonisering og krig. De er jo ogsaa fryktelig glad i ris her i disse landene og ris dyrkes det mye av siden elva er saa hoy saa de kan vasse i vann. Dette blir det bra ris av kan dere skjonne. Ikke kan jeg stort mere heller. Vi ville hvertfall ha noen dager her nede i syd Viet, Mekong deltaet er omraadet rundt Mekong elva helt syd. Tidligere tilhoerte dette omraadet Kambodsja, men etter Siem krigen kapra Vieterne dette fra Khmer folket og det er de enda bitre paa. Nei, jaggu her ble det litt opplysningsblog igjen gitt. Fra Saigon kan man hvertfall kjope pakker med Mekong turer. Vi tok 3 dager med slutt i Pnomh Penh, Kambodsja. Da vi kjopte pakka fikk vi se bilder av flotte busser og hoteller vi skulle bo paa. Det er jo ikke saan at du kommer tilbake og klager for aa faa penga igjen. Man kan ikke forvente seg 5 stjerners hotell da. Saa selvsagt mye av den lokale naeringen, saan som honningfarm, kokosgodterifabrikk, risvinslaging, flytende marked og sikkert mye mer som jeg ikke husker. Dere kan se paa bildene saa kan dere se hvordan folk bor paa hus oppaa vannet og loker rundt m,ed baat som fremkomstmiddel. Siste kveld i Pnomh Penh 2007-12-18 Litt vemodig blir det aa reise herfra ogsaa, foler at vi har for liten tid paa hvert sted saa det maa vi begynne aa gjoere noe med. Her, i hovedstaden til Kambodsja er det ganske turistifisert med vestlig innflytelse, men veldig hyggelig. Det er en selvfolgelig aa faa med seg Killing Fields of Chaung Ek naar man er her. Det var her Pol Pots menn tok livet av flere tusen mennesker som ikke samsvarte med hans politiske syn paa slutten av syttitallet. Over 8000 hodeskaller er samlet i et minnesmerke sammen med autentiske massegraver og informasjonsskilt. Veldig tankevekkende og bevegende, men samtidig et fredfylt sted. Vi har ogssa brukt pruteegenskapene vaare paa det russiske markedet, kjopt litt filmer og litt klesskift. Hadde ikke med oss saa mye klaer, saa vi har fyllt opp litt med ekte merkeklaer med fantastisk kvalitet. Aurora og jeg traff en nordmann i gaar kveld, han driver et guesthouse her med restaurant. Saa Aurora er blitt litt kjeledegge og leker masse med jentene som jobber her. Mor og far kan drikke en ol i varmen mens Aurora leker og koser seg. Det er moro at hun er tygg paa disse jentene for hun har for det meste frest naar noen voksne tar i henne og vil leke. I kveld gikk strommen saa det har vaert bekmorkt med stearinlys, saant er ekstra spennende. Jeg gikk en tur paa nasjonalmuseet i dag, mens de andre var i svommebasseng. Khmer kunst er imponerende og det gjor neste stopp enda mer spennende: for vi skal selvsagt. Fikk bare plass paa bussen som gaar klokka 7. Jepp 2007-12-20 Naa blir jeg klikka. Jeg hater denne elendige ustabile drittelektroniske totalskiten. Etter alt dette og saa bare stopper det opp og tre bilder to av samme lastes ned. Vi er i Siem Reap naa som jeg skulle fortsette aa skrive om reisen til Phnom Pehn. Uansett, vi har det fortsatt fint og har i dag vaert og sett litt paa noe tempelgreier som er av gammel aargang. Neida, det var imponerende saa det holdt. Angkor wat tempelet var kanskje ikke som jeg hadde forestilt meg, men det er det jo lite som er. Saa utrolig mye steinmateriale paa et lite omraadet som ikke har sluppet unna en kunstners haand, har jeg selvsagt aldri sett. Om du hadde funnet en liten stein paa bakken der, saa ville det nok ved naermere ettersyn vaert bitte bitte smaa detaljerte tegninger risset inn pa den ogsaa. I morgen skal vi se mer aa skrive mer ogsaa. Angkor 2007-12-21 I dag har vi hatt en slapp dag. Ved en mirakel som vi alle til klokken 8. Auroa koser seg max paa Yellow Guesthouse som vi naa bor paa. Hun leker masse med gutta som jobber her og der gjor at vi voksne slapper av ogsaa. Vi har en egen sjaafor, Mab som kjoerer og henter oss i tuk tuken sin. Aurora kysser han paa begge kinn nar hun ser han og naar vi forlater han. Hvertfall dro vi til Angkor Thom i dag, saa paa mer imponerende byggverk. Dette tempelet var nok mer imponerende enn det mer kjente Angkor Wat. Man mister nesten pusten av begeistring for hva mennesker har klart aa skape. Aurora synes det er mest moro aa hoppe fra stein til stein og leke i tempelruinene. Skal laste opp bilder naar kamaeraet er oppladet igjen. Etterpaa dro vi til en annet tempel som er gjenngrodd av traer og rotter. Wow, hva naturen kan gjore! Dette er selvsagt ogsaa litt mer goy aa skjonne naar det er bilder som kan vise hva jeg snakker om.... Uansett har vi naa gjort oss ferdige med Angor templene, selv om vi kunne lett vaert her i mange flere dager og sett enda mer, men hverken Gullis eller vi synes det er tipp topp aa gaa rundt i gamle ruiner i solsteika. I morgen tidlig setter vi oss i en taxi som skal ta oss til grensa til Thailand, saa maa vi kjoere tuk tuk til grensa, gaa over for saa aa sette oss i en tuk tuk igjen, som kan ta oss til buss stasjonen som igjen kan ta oss til Bangkok. Regner med aa vare fremme i Bangkok rundt klokka 19 dersom alt gaar som smurt. En helvetes tur blei det. Nesten fire timer i taxi foerst, pa en sliten, i beste fall, anleggsvei. Vi satt aa hoppa opp og ned i setet mens vi holdt pusten av spenning. Det vil helst gaa godt. Etter hasardios ferd kom vi fram til grensa. Godt aa komme ut av bilen men nye strabaser ventet. Minst 20 kg for mye aa baere paa pluss en overtrott Aurora og indere forran oss i passkontrollen som viste seg aa vaere uonsket, naermest, i Thailand. Over en time aa komme seg i gjennom. Selvsagt hadde far litt daarlig mage. Vi greide aa imigrere Thailand og kom oss med en rutebuss til Bangkok. Det ble seine kvelden for vi naadde byen og vi hoppa inn i naermeste taxi og rett paa naermeste hotell. Slitne og lei av reising, ble det taxi til Hua Hin dagen etter, hvor jeg naa sitter aa skriver paa forste juledag, som den kalles..... Vi har saa langt hatt nydelige strandager med mye sol og pils og deilig. Aurora koser seg med masse bading og is. Beachlife 2007-12-26 Hua Hin er slettes ikke verst, selv om det er en by uten noe saerlig sjel. Byen kunne vaert hvor som helst i verden, kan minne ganske mye om Kanarioyene. Snakk om gjennsynsglede da Gullis saa onkelen og tanta si. Vi har leid hus i en norsk koloni som ligger langt oppi fjellene Skutere foerer oss in til byen og stranda og ja mamma - vi kjorer forsiktig! Huset er tipp topp, skikkelig luksus egentlig. Uteplass og2 felles svommebassengm et for Gullis og ett for oss voksne. Har ikke hengt saa mye der for stranda er kjempefin og temperaturen ogsaa. Vi har naa funnet en rolig del av stranda som ikke har ssa manga skandinavere i omegn og der kan vi faa mat, deilig drikke og massasjer. Vi lever en slakt liv, med lange frokoster og er paa stranda til det blir morkt. Aurora har et helt urytmisk sovemosnter, og er med paa restaurant til seint. Noenganger sovner hun paa skuldra tl far, andre ganger i tuk tuken paa vei hjem. Vi har delt oss litt opp og faat vaert paa noenbyturer ogsaa. Da havnet vi paa Hilton Hotell for Mimmi skulle ha seg en Strawberry Daquiri. Litt senere paa kvelden motte vi igjen bandet og ble da selvsagt best freinds og havna videre paa byen med de. Det var moro, men dagen etter var ikek fullt saa moro. Julekvelden ble tatt paa restaurant der vi spiste deilig mat som hverken var lutefisk eller svineribbe. Aurora fikk moete prinsesser 2007-12-27 Karianne vil alltid paa dragshow. Ikke alltid like moro for andre, men Martin og Mimmi var ogsaa for saa da dro vi ette rmiddag hele gjengen. Tilogmed sostra til Baby i Dirty Dansing var bedre, til alt. Skjonner godt at Stian og Botta skapte skapte elleville tilstander her nede med sin turnee for noen aar tilbake. Kom dere ned igjen gutter og laar disse damene noe. Og dansa med de ogsaa! Kyss paa kinnet fikk hun etterpaa, og hun var i himmelrik. Skulle lasta opp litt bilder, men saa har de teipa over alle usb inngangene paa maskinene her. Lost in Cha Ams nightlife 2007-12-29 Ungdommene tilbod seg aa passe Gullis i en natt slik at vi kunne taa oss en overnatting alene. Vi var ikke vanskelige aa be saa vi slang oss kjapt paa skuteren foer de fikk tid til aa angre seg. Ferden gikk til nabobadebyen Cha Am. Sjaafoeren som kjorte oss fra Bangkok til Hua Hin paasto at Cha Am var en topp ferieby, med mesteparten thai turister. Det passet fint for oss som bor i en norsk koloni her nede, og med pizzasjapper overalt. Vel vel, Cha Am er en mindre by enn Hua Hin, det er jo ogsaa ikke en ulempe. Men byen var bare en lang strand, og med en gate over stranda. Og saa en del hoteller og restauranter der man kunne sitte og se paa veien og stranda. Vi spiste en rar middag paa en paastatt japansk restaurant. Vi fikk noe de paasto var japansk mat, men det var hvertfall beregnet paa japanske mager. En hel meny var mer som en forrett. De hadde vin der ogsaa saa vi var ikke saa innmari misfornoyde. Etter en drink var det ingen fremtid der. Det kan jeg love at det var. Hele baren var Live Beat for Beat med Ivar Dyrhaug opptreden. Og det er ikke tull. Bare nordmenn der som var saa saiko glade i livet. Og han ene som spiller piano i Beat for Beat var litt sjef paa sjappa. Han tok helt av da en av vaare landsmenn dro frem et par skjeer for aa dunke rytmen i takt. Og dro frem risteegget sitt. Tror han heter Nissa Niberget. Flere andre landsmenn med sine asiatiske piker var der ogsaa, klappet takten og sang med paa svisker som egentlig burde begravet for lenge siden. Vi henvendte oss igjen til servitoerene som var mye gladere enn paa den forige sjappa, dette var ladyboys, glade ladyboys. De kunne fortelle at yngre mennesker gikk pa et annet sted, men der var det bare lokal musikk. Kan ikke bli verre enn dette tentke vi og satte oss paa skuta igjen. Da vi kom frem til denne cluben var det ko utenfor. Vi stusset paa at de solgte flasker med sprit i dora, men tenkte at det var spitsjape og club i ett. Da vi kom inn i lokalet saa vi yngre mennesker i feststemning. Det rare er jo at asiatiske tenaaringer ser ut som om de er 8 - 12 aar hele gjengen. Saa det saa ut som bleiedisko. Ja, vi er eldre enn de som var der, men det var jo saa sinnsykt hoy musikk. Og ved alle bord var det en helflaske whisky og saa kom servitorene med soda eller coca cola. Saa man skulle kjope en flaske whiskey i dora nede og blandevannet oppi clubben. Hverken Hummi eller jeg fysa saa veldig paa en flaske whsijey, saa vi fikk oss en ol da. Sa der satt vi og sutta paa hver vaar ol og horte paa heavymusikken. Det var ikke noe dans, men noe poging hopping opp og ned og slenge paa haaret rundt paa enkelte bord. Gikk ikke an aa bli kjent med noen for man kunne ikke prate. Det ble med den olen. Vi kjorte saa til nok et sted, men som var helt likt den forige sjappa bare med mindre mennesker. Nei, vi fikk se aa bare komme oss i koya. Men paa vei til skuta horte vi musikk fra inni buskene. Kunne ikke skade aa sjekkeut det og der fant vi jaggu et nytt sted. Dette var et karaoke aktig sted, men det var ikke gjestene som skulle synge. Men damene som jobbet der gikk i tur og orden opp paa den blomsterpyntede scenene og sang. Men det var underholdende for oss. Topp underholdng som gjorde godt for lattermusklene. Enda bedre ble det da vi fikk selskap av en engelskmann som elsket alle kvinner. Spesielt jentene som jobba der. Han ropte det ut til stadighet, samtidig som har proklamerte at han ikke var noen sexturist. Paa et tidspunkt elsket han meg ogsaa, men det var foer jeg spurte om han hadde barn og han svarte at han hadde 5 stykk. Da syns han jeg var frekk og Rude som han sa. Men det var med 5 ulike kvinner selvsagt. I morgen er det nyttaar, vi blir en gjeng paa 9 stykk til feiring paa en restaurant og sikkert et dansested etterpaa dersom Aurora ikke er altfor trott. Lasta derfor opp bilder og en film som dere kan se, og saa prover jeg aa ringe igjen i morgen. Tilbake paa Koh Tao 2008-01-05 Naa er vi tilbake paa dykke-oya Koh Tao hvor vi begge tok dykkersertifikat for to aar siden. Kjempegoy aa vaere her igjen. Det var dog ikke spesielt morro aa ta turen med katamaranen fra Chumpon og hit. Vi hadde jo hort og delvis merket at det hadde vaert storm i gulfen de siste dagene, men at det famleis skulle vaere saa ille hadde vi ikke regnet med. De forste 10 minuttene var det jo bare morro med bolgene og berg og dalbane folelsen, men saa..... Jeg satt noen seter forran familien min og ante fred og ingen fare. Singha i haanda og Jason Bourne paa skjermen riktignok en del breking rundt meg men full kontroll. Syntes plutselig jeg horte et halvkvalt kall bakfra. Skjonte at kona mente alvor da jeg snudde meg. Skyndte meg bak og rakk akkurat aa overta en sovende Aurora da de begge kasta opp i kor. Da Aurora hadde spydd ut appelsinene hun akkurat hadde svelget samt litt godsaker fra frokost , fikk jeg fatt i spyposen. Med ett ble godformen redusert til et konsentrasjonsmodus. Jason Bourne var ikke lenger den samme og jeg jobbet plutselig med ikke aa la meg fange av skjermene da disse gjorde meg ytterligere kvalm. Kikket paa kona, hun saa syk ut, kikket paa Aurora, full av oppkast,kikket paa Jason Bourne, neei ikke se paa han , kikket ut paa bolgene som slo over baaten, kikket paa klokka og klokka igjen.. Turen tok bare en time og tre kvarter men den siste halvtimen var laang. Heldigvis slapp jeg aa gi hals som de andre. Vi var uansett en svaert pjuskete gjeng som gikk i land paa Koh Tao. Var enige om aa bli paa oya en god stund. Vi har fulgt mangt et raad fra reisehaandbokene og gjorde ogsaa det denne gangen. Ringte Rocky Resort og ble henta paa brygga. Dette viste seg aa vaere ett daarlig valg. Fin beliggenhet helt nede ved vannet og like ved en fiin strand. Dessverre overpriset og daarlig standard paa bungalowene pluss lite vennlighet fra vertskapet. Det ble to netter der og flytting til bedre resort i dag med varm dusj til halve prisen. Karianne tok oppfriskningskurs i dag med etterfolgende dykking, mens jeg gjor det samme i morgen. Aurora har faatt seg flere venner i det siste. Vi motte en smaabarnsfamilie fire smaa fra Bodo paa Rocky og Kristin ogsaa 2,5 aar blei venninna mens storesoster Ingeborg blei stjerna. I dag traff vi May snart 4 fra England som vi skal mote igjen paa stranda i morgen. Vi storkoser oss og tar livet virkelig med roo. Begge har vi naa provd dykkerdrakta og froskefottene med ulikt hell. Jeg var ganske gronn, men happy etterhvert, Henrik faar greie ut for sin opplevelse selv. Alt gaar med lugn og ro her og det passer oss ypperlig. Kan ikke skjonne at vi skal forlate denne oya med det forste. De fleste restaurantene og barene har sitteputer saa det er perfekt for smaabarnsfamilien der den minste er hypp paa aa legge seg i 9-10 tiden, mens de store vil ta livet med ro og hoere paa reggeamusikk. Mange hyggelige folk er det jaggu meg her ogsaa. Da jeg gikk gjennom bildene paa kamera forsto jeg at vi ikke har lastet opp noe eller skrevet noe om vaar ferdi Mekong Deltaet, derfor gjor jeg det naa. Dersom dere vil lese og se maa dere gaa tilbake til midten av desember i Diary overskrifter Deilige dager og ikke fullt saa deilige nyheter 2008-01-09 to 2008-01-10 Hei igjen. I dag har vi siste dag paa Koh Tao. Det er selvsagt trist, men vi maa bare losrive oss saa vi ikke gror fast. Har hatt noen fantastiske dager her og vil egentlig tilbake saa snart som mulig. Men vi maa ha nytt visum og derfor setter vi snuta mot Malaysia, foer vi kommer tilbake til Thailand. I gaar var vi baa tur med May og familien hennes Chris og Nikki. Vi tok long tail baat ut til en nydelig oy rett utenfor Koh Tao. Den heter Han Ngyan eller noe lignende , bestaar av to oyer med strandlinje mellom og er temmelig privat. Man kan komme med baat mellom 10. For oss var det nok en deilig strand dag. Glassklart vann, deilig temperatur, unger som er opptatt med hverandre, foreldre som kan sloeve eller lese bok som faktisk ikke er aa sloeve, men hardt arbeid , Nok er herlig dag ble asluttet med iskrem og besok paa kina restaurant med peking and paa menyen. Aurora vill heller leke inne paa dvd sjappa ved siden av restauranten saa vi foreldre fikk en middag i ensomhet.... I dag er det litt toeffere for mitt vedkommende. Skulle skirve langt soekebrev til bansken min som deler ut stipend, toff nok jobb i seg selv, men jeg har funnet ut at agenten jeg har soekt skole i Melbourne ikke har gjort jobben sin saa jeg har ingen skoleplass. Dette skal selvsagt ordes opp i, men er ikke saa lett naar man har liten tilgang til fax, printer, scanner etc. On the road again 2008-01-12 Saa forlot vi Koh Tao igjen, og med check out fra bungaloven klokka 09. Aurora ble med paa baaten og vi tok et dykk hver mens den andre var ombord i dykkebaaten eller bada med Gullis. For min del var det det flotteste dykket jeg har hatt i denne omgang, med god sikt, mange fisker og full kontorr under vannet. Klokka 2 gikk baaten fra Koh Tao, til Chumporn der vi skulle ta natt tog til HadYai for videre aa komme oss til Langkawi, Malaysia. Chuporn var ikke mye aa skrite av, vi hadde tid til en titt i byen og Aurora fikk seg endelig Hello Kitty sandaler som hun odela litt like etter. Natt toget var ganske moro. Vi hadde booka to koyer, saa Aurora og jeg skulle dele en koye basert paa asiatiske mennesker. Jeg fikk saavidt smitta min lange, deilige kropp inn i koya som var 1. Men vi fikk sove etter litt medisinsk hjelp og kom frem til slutt. Langkawi 2008-01-14 Langkawi er en oy som ligger helt nord i Malaysia, bare 1. Hovedforskjellen her i forhold til Thailand er at det er enda varmere, en del dyrere, enda vaerre service og saa er de muslimer og ikke buddhister. Det gir utslag i at flere restauranter ikke serverer ol, men det kan man kjoepe i butikken saa det er ingen fare. Til tross for at Langkawi er temmelig usjarmerende, med en trafikkert vei fyllt med vestlige restauranter og bikini butikker har vi det som tre plommer i samme egg. Vi har saa langt vaert her en natt og bor meget lukseriost i forhold til egen maalestokk. Derfor boer man passe munnen sin naar man prater. Det gjorde ikiek jeg i gaar og ble litt flau. Dette skjedde: Vi hadde vaert og spist krabbe paa en sjomatrestaurant i gata og jeg blir ganske sur av aa spise krabbe. Det hadde jeg helt glemt. Jeg har ikke taalmodighet til aa fikle med de krabbegreiene naar jeg er sulten saa jeg blir bare den kjipe dama som vil ha den maten neddi magan! Det var jo litt seint ogsaa saa Aurora var ikke heller i det mest samarbeidevillige humoeret. Vi maatte paa butikken paa vei hjem foer aa kjoe noe drikke og litt snacks og Surkjerringa sto utaalmodig med disken mens Henrik provde aa finne noe deilig aa putte i munnen. Smekk paa pungen for aa vaere utakknemmelig drittunge. Lurte litt paa om vi skulle bruke en hel tusenlapp paa een dag, men hoppa i det. Dette skulle vise seg aa vaere mye for pengene. Vi ble henta paa rommet vart neste morra, kl. Det kosta skjorta, men siden det var All Inclusive tenkte vi som nordmenn flest - at vi kunne komme vinnende ut av det dersom vi bare aat og drakk nok..... Ble henta paa hotellet grusomt tidlig for oss aa vaere 08. I tillegg til den skjonne familen fra Norge var det Andre fra Sveitz 30aar , det middelaldrende paret fra henholdsvis Sverige og Australia Elizabeth og Dave og besteforeldrene fra Aarhus Grethe og Stein. Vi var rikinger for en dag, det var herlig! Baaten var 45 fot og flott utstyrt med flere kabiner og to toaletter. Vi var jo selvsagt mest paa dekk. Crewet besto av 4 mannskap foruten kapteinen. De lagde barbecue og serverte drinker og underholdt Aurora. Av og til gjorde de istand jacuzien - som var et nett de slo ut ved siden av rekka og der kunne man klarte neddi og faa kosa seg. Jeg mista nesten bikinien i strommen og det skapte mye latter. Vi fikk desverre ikke satt seiol grunnet lite vind, men alle var enige om at det hadde vaert en fanstastisk dag fordet! Siste dag paa Langkawi 2008-01-17 to 2008-01-18 Vi klarte til slutt aa losrive oss fra Langkawi og begynne paa returen i retning Bangkok. Hadde en bra siste dag hvor vi leiet en bil sammen med vaar sveitsiske venninne, Andrea. Kjorte rundt aa loka en hel masse p. Fikk oss to turer til flyplassen, en tur til taubanen som var stengt p. Det kan kanskje virke som om jeg ikke var spesielt henrykt over opplevelsene, noe som stemmer, men det rare var at vi hadde en meeget morsom tur hvor vi lo mye i bilen og dissa alt som var av komersialiserte attraksjoner. Det viste seg aa vaere en del langturseilere med baatene sine ankret opp rett utenfor samt noen imigrerte helter. Blant annet innehaveren som raskt fikk snusen i at vi var norske og umiddelbart tok kontakt. Han var opprinnelig svensk men hadde bodd paa Voss de siste 16 aarene. Hadde kommet dit som skiinstruktor og forelsket seg i ei vossejente. Naa drev han restaurant paa Langkawi og reiste til Voss et par ganger i aaret. Han var gaatt trott paa Norje og alla dom reglarna omkring business og restaurantdrift. Lite enklare her paa Langkawi. Og saa var det Koh-Lipe :- 2008-01-19 to 2008-01-22. Koh Lipe er en liten oy som ligger like ved Malaysia. Glassklart vann og kummerlige forhold som tilrettelegger for paradisiske tilstander. Vi tok ei ferje som skulle ta en time men som brukte to og en halv. Det gikk greit selvom vi var trotte da kom frem. Andrea likte oss saa godt at hun valgte aa slaa folge med oss hit. Vi traff ogsaa en finsk familie paa ferja som naa er en del av vaar store glade familie. I gaar sto dykking paa menyen igjen og Aurora var sammen med Selma 3 aar og mamma Lilly samt babyen som jeg ikke husker navnet paa. Mamma, pappa, Andrea og pappa Henry dykka. Det ble to dykk med fine akvariumsliknende tilstander. Vi fikk merke strommen i vannet paa forste dykket da det var vanskelig aa holde sammen i gruppe etter at vi var kommet ned paa ca. Fikk maalt krefter med naturen og folte oss noksaa pinglete. Vi kom oss videre og fikk se mye fine planter med sterke farger og ogsaa en del fisk. Alt i alt var vi godt fornoyde. Ellers har tiden gaatt fort her paa Lipe ogsaa. Det har vaert slakke dager med mye bading og soling. Lova Lova, den svaert saa kjekke og opprinnelig franske Ismael for tiden bosatt paa Ibiza og det ble love in the air. Adrea ble forelska og Ismael saa forelska ut slik som Mr. Andrea gjorde en varpp med aa hoocke opp med denne karen, selv om det kanskje ikke blir bryllup i naer fremtid. Vanskelig aa si men begge kan anbefales for folk som liker aa slappe av og spise,kanskje dykke litt. Mye god sjomat som legges paa is utenfor restaurantene slik at du kan plukke ut din favoritt og legge den paa grillen. Siste kvelden spiste vi middag med finnefamilien og prata om reising, barn og litt om Matti Nykanen. Now we are sitting here, talking about Matti Nykanen again, sa mamma Lilly. Hasardios speedbaatur og klatring paa Railey 2008-01-28 to 2008-01-31 Naa har vi vaert slove og ikke skrevet noe paa en stund. Vi forstaar at ferie gaar mot slutten og derfor er det vanskeligere aa skrive kanskje? Nei, det var idiotisk forklaring. Vi bestemte oss for aa forlate Lipe i vill fart og kjopte speedbaatbilletter inn til Pakbara. Videre til Krabi med buss. Dette viste seg aa vaere et litt daarlig valg da det blaaste friskt akkurat denne dagen. Vi visste ikke saa mye om storrelsen paa farkosten vi skulle reise med men at den skulle vaere saaaa liten hadde vi ikke trodd. To minutter etter at vi hadde lagt i vei var vi gjennomvaate. Bolgene var store og paahengsmotorene ogsaa men det hjalp lite i dette vaeret. Det dundra og smalt i skroget og skipperen hadde en krevende jobb med aa unngaa de vaerste braattsjoene. Jeg kikket en stund rundt etter mulige flytevester men fikk ikke oye paa noen. Tenkte at jeg fikk prove aa faa fatt i flytemadrassen som laa uten luft i baugrommet dersom vi plutselig skulle vaere paa vei ned med Aurora hylende paa ryggen i bolgene mens man prover aa blaase luft inn i madrassen, jada. Dette stuntet slapp jeg heldigvis aa forsoke meg paa. Turen gikk etterhvert bedre og bolgehoyden vekslet ettersom vi kom i le av noen andre oyer innimellom. Det var uansett godt aa komme i land og sette seg i bussen videre. Vi var en uke utenfor Krabi, paa en strand som heter Railey. Det som skjer mest her er klatring. At Henrik har kost seg med dette foer vet de fleste, men jeg har vaert mer skeptisk. Har alltid trodd at jeg har vaert for tung og at dette ikke er min greie. Men han fikk overtalt meg og bra var det! Jeg var ikke saa veldig flink Henrik skroyt selvsagt , men kom meg opp paa enkelte ruter. Blaamerker og skrubbsaar ble det mange av, og saiko stive muskler! Ajajajaja feriekroppen var ikke vant til slikt nei. Skal laste opp bilder naar vi skjonner hvordan vaart nye kamera fungerer. Det andre, orange kameraet har takket for seg og det er noe dritt. Utenom klatring er dte mye rastafarikultur som gjelder her ogsaa. De lokale heltene har seige kropper etter mye klatring og tror de spiller i band paa kvelden. Sannheten er at de spiller, men er saa steine at de ikke klarer aa spille i takt eller tone. Ganske moro til aa begynne med, men ganske saa slitsomt etter hvert. Vi fikk oss ogsaa noen venner her. Motte et actionpreget norsk par fra vestlandet; Aasa og Eirik. De reiser i Thailand i 3 mnd med fallskjermutstyr, klatreutstyr o. Vi som trodde vi hadde mye bagasje. Phuket, Laseoperasjon og Nils 2008-01-31 to 2008-02-11 Ja, vi er lei oss for at vi ble slove og ikke fulgte opp sida. Turen gikk vider til Phuket med baat. Rolig baatur denne gangen og baaten holdt faktisk rutetiden. Vi forhaandsbestilte fire dager hotell da vi var paa Railey og ble eskortert direkte dit, Rawai Beach Resort. Navnet hortes jo fint ut og bildene var innbydende. Som vanlig stemte jo ikke bildene helt. Rommet var jo greit nok med alle fasiliteter men noget brunere enn paa bildene. Stranda var som ventet da ingen drar til denne full av stein. Maten derimot var fortreffelig paa Rawai. Masser av sjomat, levende i akvarium og noe nylig fratatt livet. Vi fraatset i fisk,tigereker, calamari, osters, skjell av ulike slag og ikke minst hummer. Karianne og jeg men ogsaa Aurora koste oss flere kvelder. Vi klarte ogsaa aa lure med oss Magnus og Emma dit en kveld. Magnus og Emma med modre,fedre,soster o. Det var et morsomt mote og vi ble invitert opp til Frydenlunds palass paa et glass ved bassenget, etter oyturen. Kjempeflott hus med mange rom og stor hage. Aurora elsket svommebassenget og lekte med Emmas sosters barn, som ogsaa bodde i palasset. Faa synet tilbake paa 1 — 2- 3 2008-02-02 Henrik tok laseroperasjon i hoest og har vaert knallfornoyd ever since. Det aa bruke briller og linser har egentlig ikek plagetmeg, spesielt ikke med tanke paa at jeg og opptil mange andre har syntes at mine gullbrune oyne har vaert baade sjarmerende, uskyldige og vakre. Jada, oynene mine er enda brune ,men naa er de mer naturlige og kanskje ikke saa uskyldig vakre lengre.. Uansett, Henrik hadde arvet noen penger og sa seg villig til aa rive i oeprasjonen paa meg i Thailand dersom det var en hyggelig pris. Magnus Frydenlunds foreldre har hus i Phuket og morens hans Marianne ba meg kontakte en norsdmann i Phuket som visste hvilke lasersjapper man burde kontakte og hvilke man burde holde seg unna. Nils, som karen het ga gront lys til Phuket Laser Center som jeg hadde vaert i kontakt med. Nils ville ogsaa gjerne folge med til lasersen etret og naermest holde meg i handa. Han mente det kunne gi han goodwill og fremtidige rabatter. Ja, like greit tentke jeg. Nils henta meg han paa morgenen og vi tok i vet i Lasersenteret som laa paa usjarmerende Patong Beach. Jeg maatte gjennom en totimers forundersokelse der de sjekka alt fra brillestyrke, syn, hornhinnefasong og masse annet snacks. Alt for aa sjekke om jeg kunne ta operasjonen med over 96% sjangse for aa lykkes. Det beste med alle disse undersokelsene var at jeg maatte inn paa et avslappingsrom helt til aa begynne med. Dette var et morkt rom der jeg fmaatte ta av meg skoene og faa tofler og skulle sitte i en stor stressless og kuulen i 20 minutter. Jeg kvalifiserte utrolig nok alle disse undersokelsene og skulle komme tilbake etter 2 timer for aa bli laserbehandlet. Nils pigga og jeg tok meg en tur paa spa for aa slappe enda mer av. Da jeg kom tilbake som avtalt ble operasjonen noye forklart av nursen og kirurgen. De skulle skjaere nesten en sirkel i hinna paa oyet som heter cornia paa engelsk, det gikk jo seff i utenlandsk paa dette senteret , legge flappen over paa siden ,brenne inn paa oyet og flippe flappen tilbake og vips saa var alt i ordenn. Det er jo litt ekkelt aa tenke paa at de skal flipep og flopep og brenen paa oyet, men nervene ble lett beroliget med valuim og det var are aa sette i gang. Det hele var over paa omtrent 20 minutter, men selve operasjonen varte nok i 7 minutter inkludert skruing paa oyet. Joviale Nils henta meg etetr operasjoen og jeg kunne faktisk lese veiskiltene paa veien hjem. Henrik hadde store smerter i 3 dager, og vi hadde forberedt at det skulle skje med meg ogsaa. Vi hadde det meste av urter, rotter og baer som kunne virke smertelindrende og lasersenteret sendte med meg valuim. Paa kvelden kunen jeg merke at det lugag litt paa yoet, men jeg sov hele natta og var tipp topp dagen etter. Og tipp topp har jeg vaert hele tiden siden, bare litt torr pa oyenene. Bangkok nights 2008-02-07 to 2008-02-11 Jeg Karianne dro til Bangkok en dag foer de andre i familen. Lillebror bor i Bangkok saa planen var aa ha litt familaer hygge med han altsaa fest og fanteri og noe shoping foer resten av familien kom til storbyen. Ole Martin Holthe og Hilde Johannessen tok med seg gamla ut paa byen og for aa drikke bla. Jess, det ble en fuktig og lang kveld som varte ut paa morgenkvisten, vi var hjemme i 7 tiden paa morgenen. Vi hadde noen fortreffelige, fantastiske dogn her sammen med onkel Martin, Hilde og hennes samboer Sissel. Perfekt avslutting paa en perfekt ferie. Det var skikkelig trist aa forlate Bangkok og vite at realitetet skulle tre i kraft om kort tid. Arriving Melbourne, Australia 2008-02-12 to 2008-02-20 Selv om det bare er 5 timers tidsforskjell mellom Bangkok og Melborune var vi helt totalt jet lagged, slitne og tilbakestaaende da vi ankom den byen vi skal bo i fremover. Ikke hadde vi klart aa skaffe oss et sted aa bo paa forhaand saa vi ble grundiog lurt av accomondation paa flyplassen. Eller ikke helt grundig lurt, men hun var salgsdame. Men leiligheten vi bodde i var skikkelig luksus:, 1 soverom ,balkong, ac, vaskemaskin, torketrommel, oppvaskmaskin, badekar, dusj og alt i lekker og moderne design. Hilde var kjapp paa pletten og kom allerede forste kveld. Det var deilig aa sen henne igjen! Det var bursdagen henns i tillegg saa det ble litt gavedryss og Australsk vin. De forste dagene gikk bare med til aa venne seg til det kalde vaeret, sove og bli vant med det australske byraakraiske skolesystemet. Det var mange oppturer og nedturer, kontrabeskjeder og grining paa kontoret til internasjonal spraaktesting. Men jeg har enda skoleplass og fikk plass til aa teste engelskkunnskapene mine den 23. Her er det real estate agenter, altsaa meglere som staar for leiemarkedet ogsaa. De arrangerer 15 minutters visninger paa lordager, og i den prisklassen vi har leita etter kommer det omtrent 25 andre paa den samme visningen. Etter det kan man soke om aa faa leie leiligheten. Soknadsskjema er over 5 side og som er liten eksamen, man skal fylle ut all mulig info. Onde tunger skal ha det til at de som faar leiligheter byr over den fastsatte ukesprisen... Vi hadde en maraton forige helg, da vi saa paa 6 leiligheter paa lordagen. Kunne tenke oss aa soke paa 3 av de, men mandag skulle vi paa en annen visning. Han, som heter Jim og kona Dorothy Dot ble knallsjarmert av Aurora og for aa gjore en lang historie kort: dagen etter fikk vi leiligheten! Vi har to soverom, stue, bad og kjokken. Vegg til vegg teppe over det hele, men heldigvis ikke paa badet..... Flytta inn fredag og har brukt helgen paa aa faa tak i brukte og billige ting. Vi har jo ikek hatt en dritt. Men Jim og Dot fikser og ordner og naa laaner vi kjoleskap av sonnen noen stoler ogsaa, stovsoger hadde de bortgjemt og naboen kom med et spisebord. De forteller oss hvor vi bor kjope billige ting, og er gamle men veldig sote og snille. De har drevet restaurant, kunst galleri og smykkebutikk. Jim har mange historier paa lager og Dot er kjapt ute med sladrekjeften om andre naboer og abortklinikken som holder til i nabogaarden. Da hood 2008-02-27 to 2008-02-28 Siden vi bor litt shitty og ikke kan skryte av noen vakker hage eller vise menn, har jeg tatt neon bilder av det flotte nabolaget vaart. Det er mye gammel arkitektur og nesten alle hus bare ikke vaart har flott smijernspynt paa fasaden. Siden vi bor i Church street har vi mange kirker i omegn, saa det kan hende fristelsen blir for stor og at vi svipper innom En av kirkene har et interessant galleri Spors hvordan sondagsskole de kan tilby og hva man kan faa dersom man kommer flere ganger. Vi trenger egentlig flere skjeer. Vi har flere store groenne, eller svidde parker i nabolaget. Det har ikke regnet saa mye som det pleier i dette landet de siste aara saa det som foer var parker er naa gulbrune tuster. Uansett har disse parkene inspirert oss til baade jogging, leking og grilling. Det er gratis gassgriller saa det er bare aa ta med seg grillmat og henge ut. Det er ogsaa lov aa nyte alkohol i parkene, bare ikke mellom kl 23 og 7. Bursdagsfest og babyfest 2008-03-01 to 2008-03-02 Jepp, jeg fylte aar i aar ogsaa, og sannelig klarte vi ikke aa feire det ogsaa. Det var ikek like stor fest som paa bydelshuset i fjor, og det kan vi alle vaere glade for. Vi fyllte opp junkie stua med omgansgkretsen vaar, det vil si Hilde, Karin og Darren. Det var et oyeblikk jeg tentke paa aa invitere de gamle Jim og Dot ogsaa, men Hummi fikk jeg heldigvis fra det. Jeg hadde jo allerede vaert sammen med Dot i flere timer paa morgenen, lordag er nemmelig markedsdag og da er vi paa plass i graalysninga altsaa klokka 7 for aa skaffe oss des beste groinnsakene....... Det er jo litt saiko og holde paa med saant, men innerst inne er det kos ogsaa. Forstaa det den som vil. Hvertfall spiste vi og fikk kost oss ganske mye. Hummi dro frem noe risbrennevin han hadde kjopt i Chu Chi tunnelene i Vietnam, og den maatte vi jo bli kvitt. Resultatet ble foto shoot i beste Tyra Banks stil, med ballonger og gjestene som hadde tatt paa seg gronne klaer i anledning dagen. Jeg tror Tyra hadde sendt hjem hele gjengen, ingen med top model potensiale den kvelden desverre. Morgenen etter var vi saa heldige og skulle direkte i barnedaap til vaare filipinske naboer. Det var pussig, meget pussig. Vi fikk en del gris og grisefett, og Mitch sonnen til Dot og Jim sto for en del underholdning i form av American Entertainshow, storytelling med rollespill. Ungen fikk seg navn og heter hvertfall Jody etter sin far Jo-Jo. Festivalbyen 2008-03-07 to 2008-03-10 Det er mye som skjer i Melbourne. Naar vi ankom var det Food and Wine Festival som ble avlost av Moomba Water Festival som blir avlost av en eller annen filmfestival. Nok aa ta seg til hele tida for den som har tid og kanskje litt penger, tid har vi. Naa som Karianne bestod engelsktesten kan vi ogsaa soke visum og etterhvert jobb. Jeg har funnet noen mulige jobber paa nettet. Moomba Water festival skulle jeg skrive litt om. Vi fikk aldri helt tak i hva navnet kom av eller hva som var bakgrunnen for festivalen. En hyllest til drikkevannet mente Karianne. Det var hvertfall en festival med stort program. Vannsport i form av vannski,baatrace og vannskihoppkonkuranse paa Yarra, stort tivoli, barneteater, filmfremvisning, konserter for store og smaa, ansiktsmaling m. Maa ikke glemem rockeringer til utlaan. Aurora fikk testet mesteparten av karusellene for barn og mor og far testet en som fikk pulsen opp. Campervan og aboriginerhyllestfestivalgreie 2008-03-10 to 2008-03-20 Saa kjopte vi en campingbil. Vi lurte en stund paa hvilket navn den skulle faa. Dette loste seg raskt da Aurora, sterkt inspirert av Raggae cd,n hun etterhvert har hoert noen hundre ganger, kom opp med navnet Mazdamann. Bilen heter altsaa Mazdamann, ingen over men kanskje et par paa siden. Vi hadde egentlig tenkt aa vente med aa kjope bil til en eller annen inntekt var innen rekkevidde. Saa var det disse nederlandske backpackergutta som hadde braattom med aa bli kvitt vidunderet for de ble kasta ut av landet. Til tross for en god del rust og 316 000 trillede kilometer ville de ha 6500 dollar eller 32500 kroner. De fikk bare 5000 dollar men godtok budet saa lett at den skrivende foelte at dette beloepet kanskje burde vaert utgangspunktet for handelen. Mazdamann har levet opp til forventningene saa langt i hvert fall. Morro var det ogsaa aa oppdage et stromaggregat under oppvaskbenken som selgerne hadde glemt aa nevne. Havner vi i odemarka er det bare aa dra i gang aggregatet saa har vi strom. Aurora og jeg provde saa vidt campinglivet da Karianne var i Sydney en helg. Vi reiste da ut til St. Kilda og parkerte i gata utenfor hos Karin og Darren. Saa hadde vi en liten fest hos dem og la oss deretter i bilen Aurora ble foerst lagt i senga deres om det var noen som blei bekymra. Dagen etter kjoerte vi til en strand litt lenger av gaarde med tante Hilde forran og Karin og Darren baki vogna. Kosa oss litt i det heller kalde badevannet. Ogsaa var vi paa en slags festival oppi Fairfieldparken litt lenger oppi Yarra. Det var en brennvarm dag med god mat, dingseboder og scene med ulike kulturelle bidrag. Best av dem alle var den afrikanske gladmixmusikerogdansegruppa. Det var en hel familie saa det ut som med militsledervokalist i camoutstyr og en langbent shemale-aktig stepphoene i leoparduniform. Disse ble selvsagt filmet, dessverre med et enkelt digitalkamera. Denne gangen var det innkalt til fest i kollektivet til Tante Hilde og det er dumt at vi sjelden kommer paa at vi har med kamera foer kvelden snart er omme. Ja, det var andre barn der denne gangen. Aurora fikk forst en venninen i den oppblaasbare lammet som en crazy kar fra New Zealand hadde med seg, senere Scarlet paa 4 aar. Det var vel det eneste jeg hadde aa melde fra den festen. Tante Hilde hadde ogsaa invitert Rut som hun studerer med. Rut er 20aar og bor paa dorm. Siden jeg ikke hadde vaert paa pub og godt kunne tenke meg aa moete nye fjes troppet jeg opp. Hvertfall resulterte dette i en Organisasjonstur til Sydney helgen etter. Her er en del bilder derfora. Denne helgen var det moete paa Sjomansskirka i Sydney og det var norske studenter fra hele Australia som var samlet. Som dere kan se var majoriteten av deltakerne blonde og veldig blide. Jeg var ogsaa med paa fest paa lordagen, det var moro og syns jeg var seint i seng. Gikk hjem ja, hjemmet var en backpackersjappe, der vi var 6 stykker paa rom sammen. I koyesenger sammen med ei jente fra Goald Coast klokka 02. Dagen etter fikk hun andre jenta skjell fra venninnene for at hun hadde gaatt hjem saa tidlig.... Sondagen var moetefri siden de fleste var bakis og slitne ikke bare jeg assa , saa da dro jeg paa seight seeing i Sydney. Tok ferga fra Manley til Sydney og det var fabelaktig! Fikk sette Operahuset fra mange vinkler og det er helt sant. At det er et spektakulaert bygg assa! Dro ogsaa en tur paa et turistmarked som var saiko dyrt, og en tur paa Museum for Modern Art som var fantastisk. Saa ble jeg dritglad for aa finne Lowenbrau i selveste Sydney! For andre enn Skaare folk vil dette ikke gi noen mening, men for alle Skaarene som var med til Kiel i forbindelse med Togils 70 aars dag vil forstaa hvor mye glede som pumpet i mine aarer saa jeg tok en saiko dyr ol paa denne kneipa! Helgemoro og ukemoro 2008-03-28 to 2008-03-29 Vi har for skrevet at det er mye aa finen paa. Noengaer skjer det litt for mye her, spesielt naar man har manko paa penger og barnevakt... Men det er flust av gratiseventer som skjer, som gratis konserter, teater og dans. En fredag var Helgegjengen - minus Henrik og Aurora paa gratis ballett i botanisk hage. Da har en eller annen kulturinstitusjon slaatt seg sammen med en sponsor for aa gi kutluropplevelser til grasrota. Da tar man med seg piknik og en flaske vin og et teppe. Setter seg ned, ser paa ballett eller hoere paa musikk og slapper av. Og saa har vi markedene... Hver bydel har sitt, og det er flere virkelig store markeder som er aapen stort sette hele uka. Old Victoria Marked er en av Melbourne stiorste turistattraksjoner, men der har vi ikke vaert enda. Jeg og Dot drar tidlig hver lordag paa markedet i Richmond. Vi er paa plass naar de aapner klokka 7 og kjoper frukt og gront til hele uka. Henrik drar som regel ned naar det stenger for aa faa billige left overs, som her om lordagen da han kom hjem med en kasse bonner til 5 dollar. Daa maa man vaere kreativ. Vi har laga bonneburgere, bonnelapper, bonnesuppe, bonnepuree og fryst mye bonner. Dersom du kommer skal jeg love deg at du faar smake. Aurora fyller 3 aar 2008-03-30 to 2008-03-31 Siden dagen var paa en mandag og da skulle jenta endelig begynne i barnehagen feiret vi med kaker og fest paa lordagen. Tidlig startet dagen med prinsessefilm og gavedryss skal laste opp film, jeg lover! Vi bakte sjokomuffins og blaabaermuffins med innlaant mikser fra snille naboer. Det vil si Tante Hilde, Karin, Darren, Dot og Jim. Selvom den yngste gjesten var 27 aar Karin og den eldste 74 aar Jim saa var det topp stemning, muffins, popstvin og leker. Vi lekte Sett Halen paa Grisen og Fiskedam. Daaren gikk av med seieren naar det kom til grisen, men han satte halen paa perfekt saa han maa ha juska. Bursdagsjenta var spinnvill og snill stort sette hele dagen, var ikke saa interessert i at dagen skulle ende men gikk med paadet naar Tante Hilde sang en sang og leste fra en av de nye boekene. Tror ikke noen 3 aaring har hatt en bedre bursdag noensinne. Fare for bloggslutt 2008-04-22 Naa gidder vi ikke oppdatere bloggen foer noen skriver paa message boardet vaart eller sender oss en mail. Paa tur med Mazdaman 2008-04-25 to 2008-04-27 Ikke saa mye skal til foer vi legger oss flate og skriver litt igjen. Det erkoselig med oppdateringer hjemmefra, enten paa mail eller i posten. Karianne lider fra tid til annen av hjemlegsel, men de andre i familien ser ikke ut til aa lide av samme skjebne. Vi gjoer ikke saa mye for tiden grunnet skolearbeid, jobbsoeking og skranten pengepung men for noen uker siden var vi paa helgetur med Mazdaman. Vi reiste til Philip Island som ligger 1. I solnedgangen kommer det mange smaa pingviner opp fra vennet og loper inn i hulene sine oppi skraaningen bak der tilskuere sitter og gnafser popcorn og drikker oel. Det er litt av en opplevelse og sitte paa tilskerbenken og vente paa de smaa de er 20-30 cm dyra mens asiatiske turister kjabber i vei rundt deg. Det var en fin opplevelse til tross for den noe komersielle organiseringen. Vi satt ganske langt oppe paa benkene, men fikk se pingvinenen paa naert hold da vi gikk tilbake igjen. Da var vi saa naere at vi kunne klappe de som selvsagt er strengt forbudt, ikke lov aa ta bilder heller. Andre ting vi gjorde den helgen var aa besoke et koalabjorner, noe som var litt kjedelig siden de bare sov og saa ut som smaa lodne baller hoyt oppe i lufta. Koala brjoner sover 20 timer i dognet saa vi gadd ikke vente til det ble liv i leiern. Vi sjekka ut to campingplasser og trivdes best paa den med 5 stjerner og eget svommebasseng. Australia er godt lagt opp til camping saa sjangsene for at vi bli enda mer harry enn det vi allerede er er store. Naar vi kommer hjem gaar vi alle tre i like grilldresser med Koalabjroner og Aussie paa rygget. Vi fikk fiska litt og har naa tre middager med oerret i frysern, og stranda paa Philip Island var fin. Hovestaden paa oya heter Cows saa dere kan tenke dere hvor landlig det er der. Her gaar hun i gruppe med 25 andre barn og slet litt med integrering til aa begynne med. Vi hadde mange ulykker i form av toalettbesok, og hun var ikke saa veldig glad da vi forlot henne paa morgenen. Mye sliten var hun ogsaa etter mye lek og braa hele dagen. Men naa er hun dritglad for aa gaa i barnehagen, har fatt seg en beundrer som heter Harry han er vill etter sjarmisen, vil bare vaere sammen med henne og leke med henne, hun er mer lunken , har ikke flere ulykker og vinker nonsjalant naar vi gaar derfra, og viser seg frem og danser prinsessedans til Rachel laererinnen. De har ingen egne hyller med personlige artifakter, men maa hver dag ta med seg sekken sin auro har ikke sekk, men Simpson koffert. Valgt sjoel , staa pent paa linje foer man foer frukt, sperre med Please i setninga, faar ikke vaere med ut og leke uten hatt og solkrem, drar saa og si aldri paa turer. Vi betaler 350 kr dagen for at hun er her, som dere skjoenner er dette dyrt paa Laanekassemidler. Ikke strenge minusgrader som i Norge men ganske saa surt og kaldt. I det siste har det vaert mye graavaer og regn med nattetemperatur helt ned til 4 grader. Det merkes godt i en daarlig isolert leilighet. Vi brenner mye gass og har kjopt oss toeffler. Jeg som trodde det var mange aar til jeg ville gaa til anskaffelse av slikt gammalpeisutstyr. Faar vel se meg om etter en slaabrokk og et par varmeflasker ogsaa naa da....... Nok sutring om vaer og kulde, vi har det fortsatt bra og totredjedeler av oss lengter ikke ubehagelig mye tilbake til moderlandet, Karianne savner ca. Har visst ikke funnet saa mange gode erstatninger enda men hun jobber med saken. Jeg sitter hjemme og venter til hun tar med aktuelle kandidater hjem slik at jeg ogsaa kan bli venner med vedkommende. Ogsaa er det leiligheten og ting som vi vurderer aa skaffe oss som vi som regel bare snakker om fordi vi maa vente til jeg har faatt meg jobb og begynt aa tjene noen skarve dollar. Ogsaa er det dette med jobb. Det kan se ut som at jeg kan begynne som servicemann med service paa private svoemmebasseng. Jeg har jobba litt med dette tidligere, paa cruiseskip, og ble funnet interesant for stillingen. Ogsaa hvordan det gaar med Aurora. Jeg tror hun har det fint. Liker seg godt i barnehagen og like saa godt paa biblioteket med mor hver onsdag. Saerlig i den delen av biblioteket hvor de laaner ut leker. Mamma baerer hjem store dukkehus og stall med hest og puslespill og boeker. I gaar kveld ble det stor sorg paa barnerommet. Aurora hadde glemt at det laante dukkehuset stod paa rommet helt til seine kvelden etter at hun hadde pusset tennene og skulle legge seg. Bittert, men det staar heldigvis der i dag ogsaa. Mazdamann har det bra og starter hver gang. Karin og Darren var paa besoek paa fredag og ble nesten over til loerdag. I dag kjoepte vi madrass til overnattingsgjester saa naa er det bare aa komme. I morra faar vi faktisk noen dagers besoek av Fredrik og Brita saa det var jo paa tide. De har farta rundt i landet med campervan i flere maaneder og har sikkert et par ting aa fortelle. Nok for naa UniWork 2008-05-09 to 2008-05-10 Naa har jeg fatt noen spormsaal om mitt faglige utbytte her nede, og kom da frem til at jeg ikek har nevnt noen serlig hvordan studiet er. Det er sikkert kjempeinteressant for flere av dere, men siden det faktisk er grunnen til at vi bor i dette Yankie landet har jeg tenkt til aa skrive litt om det. Jeg tar da altsaa en master i Arts Management, jeg er innrullert i Post Graduate programmet som er foerste aaret av masteren, men den heter plutselig Arts Administration. Dette har skpat litt problemer for oss da man er innrullert i PostGrad kan partner kun jobbe 20 timer i uka, men dersom man er innrullert i Master kan partner jobbe ubegrenset. Saann er Oz, de liker regler her nede. Jeg skifter innrulleriong neste semester saann at Hum kan jobbe mer enn deltid. Det gir ingen annen innflytelse enn som saa. Jeg har to fag dette semesteret; Cultural Policy and Practice kulturpolitikk og Community Arts management Hippiekusnt. Politikkfaget er interessant, men terminologien er jaevlig toff. Og jeg har jo ingen intensjon lengre, innroemmer at tanken frista i begynnelsen aa bli i dette landet etter studiene saa hva skal jeg egentlig med australsk kulturpolitikk? I disse timene maa vi hver gang forberede oss til et tema, holde en presentasjon eller innlegg og delt ai diskusjon. Jeg klarer det foerste, men delt ai diskusjon er drittvanskelig siden temaet vi diskutere ofte er over foer jeg faar formulert setninga i huet. Spes fordi muntlig deltakelse teller 50% av karakteren. Foreleser er ok, han er ganske kverulant og sarkastisk, men helt ok. Community arts har jeg trykket til mitt bryst og er en kunstbevegelse fra 60-tallet der fokuset er det sosiale utfallet av prosjektet, ikke selve kunsten. Han heter Martin, er 62 aar og pensjonert, skikkelig queen, parter fort, er saiko sjoelkritisk paa en festlig maate og elsker vin og fest. Hver gang vi moetes forteller han fiffige anektoder om privatlivet sitt og jeg vil bare vaere venn med han Driver og mailer med han frem og tilbake mtp oppgaven min og vi er snart venner Derfor meldte jeg meg paa en sosietetsfest paa Abbotsford Convent hvor vi var paa ekskursjon. Det er et gammelt kloster som er omgjort til kunstkollektiv, og med en svaert karismatisk kvinne i lederstillingen som ser ut som Magica fra Tryll og banner hele tiden elsker henne ogsaa selvsagt. Vi var 5 studenter fra klassen som var med paa festen, pluss Martin og David. Sistnevnte er ansvarlig for hele masterutdanenlsen min og er en stillferduig fyr som var Martins doktorstudent for mange aar siden. Martin sier han laerte David aa drikke vin, for Martin trengte vin for aa veilede David siden det var saa mye aa lese hver gang. Det var en festlig kveld der sjampagnen floet, studinene danset, paa scenen var det topp burlesque, akrobatikk og dragshow. Dagen etter var litt mer ullen. Denne festen er det eneste sosial jeg har vaert med paa i skolesammenheng. Vi har sveaert lite undervisning, moetes ca annenhver uke mandag kveld og loerdag paa dagtid. Det er til tider veldig vanskelig saa jeg ender opp med aa skrive blog istedet. Jeg har vaert frempaa og provd aa tvinge folk til aa komme paa kollokvier jeg har dratt i gang, men mange jobber saa det har gaat daarlig. Kristine, ei i politikklassen min har blitt min beste skolevenn. Hun er ogsaa norsk, men slutter naa til sommeren. Ellers har jeg noen andre paa gli, men kan ikke skryte paa meg vennskap enda det kommer!! Naa er det oppgaveskriving som gjelder og jeg savner Skolejentene masse. Vanskelig aa skrive engelsk, vaere smart og kritisk, huske referansereglene, skape poesi, ta seg selv i nakken osv. Skal levere to oppgaver a 6000 ord om tre uker. Tjoheii Ferie igjen og ny tattoo og ny jobb 2008-05-11 to 2008-05-14 Hva gjoer man naar man ikke faar seg jobb? Faar besoek av bra mennesker og ferierer litt til. Det gjorde i alle fall jeg. Vi fikk plutselig besoek av Brita og Fredrik som var paa en aldri saa liten teltur i Nord -Australia. De hadde hatt noen kalde og litt vaate morninger i teltet og kom susende til Melbourne via The Great Ocean Road. En spektakulaer vei som sikkert var enda bedre om sommeren, fikk vi opplyst. Vi rakk akkurat aa praie en pre-loved queen-size-madrass fra Fretex foer de var paa plass og festen kunne starte. Vi hadde meget trivelige dager med Brita og Fredrik og det ble mye superb mat og drikke. Det ble ogsaa et besoek paa The old Melbourne Gaol, eller hvordan de naa skriver jail her nede. Vi var altsaa i det gamle fengselet i byen og leste historier, kikka paa celler og paa forskjellig slags utstyr for avstraffelse og avrettelse av folk som de mistenkte for aa ha gjort noe uriktig. Barn for eksempel, som de ikke klarte aa finne foreldrene til, ble lagret i fenselet til de ble store nok til aa klare seg selv. Museet var ikke noe spesielt muntert sted men veldig spennende og selvsagt historisk. Utenom fenselet fikk Brita og Fredrik med seg kafeer, Coles, Duncans, klesbutikker og Dan Murphys. Oops, jeg glemte Victoria Market. Det var visst et helt fantastisk bra marked med alt man kan tenke seg av bra mat m. Faar vente paa onkel Martin og Mimmi foer vi drar dit tenker jeg. De kommer den 3 juni har jeg hoert. Det var jo litt om besoeket vi har hatt og den uka som gikk saa fort men det er mer. Jeg fikk meg faktisk jobb og en ny tattis mens de var her ogsaa. Fredrik er tattooeringskunstner og tilbod meg service paa stedet. Et tilbud jeg over hodet ikke kunne takke nei til. Det ble en smertefull kveld med gode venner og en del sterkt i glasset. Dagen etter ble en likesaa smertefull foerste dag i ny jobb som swimmingpoolservicetechnician. Jeg spadde igjen et par grofter dekket til noen nylagte roer med mye temperatursvingninger og tendenser til halsgivning som det heldigvis ikke ble noe av. Sjoroveren ser morsk ut paa hoyre bryst. Mai er vi saa gla i 2008-05-16 to 2008-05-18 Selvgsagt fikk vi feira nasjonaldagen + Hummmidagen baade 17. Selveste dagen ble startet med nasjonal 17. Mai frokost i heimen, dog uten sjampis denne gangen. Men vi hadde norsk leverposten eller lebestei som Auro sier Muttern hadde sendt 17. Mai loeper som vi dekka bordet med, og Gullis og jeg hadde kjoept kaker hos bakern dagen i forveien. Uheldigvis hadde jeg undervisning den dagen, saa det ble ikke lang feiring. Uansett, det regnet baade katter, hunder og possoms et Aussie dyr som reker gatelangs paa natterstid saa alle var glade for at det ikke skulle bli togmarsjering. Siden jeg har rotet meg bort i Norge klubben og er leder for den var det mye organisering for vi arrangerte 17, mai fest for nordmenni Melbourne og alle andre som ville fire de stolte Nordbaggarna som Karen sier. Jeg holdt en enkel tale med faa toerre fakta, jeg hyllet ikke Henrik Wergeland men alle fikk vite at Henrik Skaare hadde bursdag. Henrik var enda heldigere som fikk lov til a vaere med paa gildet, og Aurora var trygt plassert hos Jim og Dot med Hello Kitty film laant paa biblioteket som hun skulle se paa gamlingenes vhs maskin. Festen gikk veldig bra, alle gjestene koste seg og ble fulle fri bar inkludert i prisen.... Sondagen den 18, Mai var det feiring i Den svenske Kriken her i Melbourne. Henrik slappa av i senga, men mor og datter pynta seg og fant frem til nabolandets kirkesamfunn. Her var det tog, korpsmusikk, poelser og brus. Vi begge fortaerte to poelser hver, og da kan dere skjoenne at vegetarprosjektet er avblaast. Plutselig kom Auroas venninne Kajsa som Henrik og Aurora har moett paa stranda og hengt litt med. Hun har norsk mor som er en vennine av Karianne Hasle, liten verden gitt , en australsk pappa og en liten babysoester. Jeg var litt misfornoyd med at det ikke var barneleker som potetloep og sekkeloep, men jentene lekte fint i playgroundomraadet foer pappa Henrik kom og vi alle dro til Hilde Lie i bursdag. Naa skulle jeg laste opp bilder, men maskinen paa skolen har bestemt seg for aa ikke godta bildene saa vi faar se om jeg har bedre lykke neste gang! Siden baade mor og far jobber mer naa enn det de har gjort paa lenge far har jo faatt seg jobb, to jobber faktisk! Og mor har semesterinnspurt og skriver oppgaver saa er dte greit aa gjoere noe koselig sammen naar man har tiden til det. Derfor dro vi i svoemmehall og lekeplass loerdag og attpaatil paa et lokalt apotek neddi gata som hadde nyaapning. Jo, fordi der var det gratis ansikstmaling. Det vil jeg skrive litt om for det var en pussig opplevelse. Hum maatte jobbe saa det var bare mor og barn. Plakaten til arrangementet hadde lyst oss midt i trynet hver gang vi var paa lekeplass og det et bilde av en stor hundebjorn, eller bjornehund. Auroar ble alltid i ekstase da hun saa den, ja ja det er vel saann barn er tentke mora. Vi kom opp til Collingwood Town Hall som hadde arrangementet og han vi betalte billetter til kunne fortelle at Wags kom senere, men det var mye annet aa gjoere. Ja ja Wags meg her og der. Saa kom vi inn i en gymsal aktig sal med masse unger og ungdommer paa scenen som skulle laere barn aa danse. Aurora saa muligheten til aa faa malt seg i ansiktet og det var rett bort i den koen. Jeg, som er raevva til aa male hadde gjort det bedre! Men jenta var fornoyd og vi kunne begynne aa ta fatt paa aktivitetene. Denne var mindre enn den oppblaaste negeren vi hadde i bryllupet dersom noen husker det hoppeslottet vi hadd e der men alle unga i denne gymsalen var jo veldig ivrig etter aa leke inni her. Gikk det ikke an a apasse litt bedre paa? Etter et stund fikk jeg lokket henne med seg med loefte om at hun skulle faa peolse det er hvertfall bedre med morst kjoett i tarm enn sukker og smoer i kakeform. Etter en stund kom den store hunden paa scenen og barna ble helt i fryd og gammen. Det var bare en voksen mann som hadde paa seg et hundebjorn kostyme og bevegde seg der paa scenen med en ungdom som sang og bevegde seg. Jeg snakket litt med mannen som hadde ansvar for ballsparkinga og han var saa glad for at de hadde faatt en god deal med denne bamsehunden. Vanligvis maa man nemlig betale 100 dollars for aa se han, mens vi har heldige og bare hadde betalt 10 dollars. Hmm ja ja hvem er naa denne taapelig karen som kler seg ut? Jo, det er Wags The Dog som man kjenner fra barne tv. Nei, vi er ikke saa hippier at vi ikke har tv - men vi har bare reklamekanaler som ikke viser noe serlig barne tv. Normal tv koster penger og det har vi jo ikke mye av. Aurora ser en time playschool hos Jim og Dot hver onsdag saa det er nok der hun har denn bamsehunsen fra da. Ja, hun var ikke saa keen paa han likevel, men ville bare opp igjen i skliehoppeslottet og bli most igjen. Dette vbar forresten et Rotary arrangement. Tviler paa at vi drar paa flere saanne. Da maa hvertfall Hummi vare med slik at vi kan le sammen. Har filma masse, skal laste opp naar jeg har mulighet. Som sagt, ingen internett hjemme og skolemaskinene takler ikke helt opplasting. Deilige hoestdager 2008-05-30 to 2008-05-31 Til dere som lurer paa det : Karianne har ikke hjemlengsel mer og lider ikke av tunge depresjoner. Jeg har innfunnet meg med at nettverket her ikke er som hjemme, og setter pris paa det livet vi lever her som neimen ikke er saa vaerst! Selv om man skal skrive oppgaver paa skolen og enkelte ganger er det vanskelig med spraak og faa aa sparre med, flire med og meite med, saa er det mange lyspunkter. Kristine i klassen min som slutter etter dette semesteret hadde skrytt av nrosk groet paa en av vaare kollokvier som jeg hadde dratt i gang tidligere i semesteret ingen suksess med andre ord. Hun inviterte hvertfall de andre internasjoanle i klassen og Martin professoren man bare maa elske paa norsk goert. Det var ikke akurat noen suksess, jeg og Aurora spiste masse, Claire fikk ned en dyp asjett mens Martin mente han var paa slankeren og maatte staa over. Han noyde seg med vin som hadde saavidt fikk lov til aa drikke for Kristine var streng og sa at man maatte drikke roed saft til norsk groet. Etter 30 minutter maate Kristine pigge for hun skulle paa auditon, men jeg hadde ansvar og fortsatte alene hjemme festen. Ikke saa vedlgi lenge egentlig for vi skulle vandre elvelangs med gjenge: Karin, Darren, Hilde og fattern Visiting Suburbia 2008-06-01 Familen som alltid er paa jakt etter et varp og gode tilbud har ogsaa sett at Ebay har mye paa lur. Ebay har paa mange maater overtatt for Facebook. Men ulempen var at det bare var Pick up only som gjaldt paa det setet. Men jeg saa Melbourne da jeg la inn budet, men skjonte at det var Suburbia Melbourne som gjaldt. Saa hva gjoer man da? Man lager en dag ut av det. Siden vi enda ikke har internett hadde Hilde Lie funnet veien for oss og sendt oss sms med forklaring. Toget til Cranbourne tok ca 1 time og saa syklet vi med godt mot i graavaeret. Aurora satt paa bagga og var nok blidest av alle. Lang historie kort: det var et helvete aa finne de veiene Frk. Lie hadde skrevet til oss, og en tur som kunne tatt 25 minutter tok oss 2,5 timer. Cranbourne er et ganske oede sted, kjedelige veier og mye trafikk. Vi fikk oss barnesete til en billig penge og gikk saa paa kafe og mesket oss med deilig lunsj til 55 dollars. Vi var som tre vaate bikkjer som siklet over alt kafeen kunne tilby. De var veldig savnet, men etter 5 minutter var det som om de hadde vaert her hele tiden. For meg, Karianne er det helt fantastisk aa ha lillebror og Mimidarling her! De har vaert i byen, i botanisk hage og paa en del lekeplasser. Live er den eneste som ringer jevnlig og det setter jeg masse pris paa! Turist i egen by 2008-06-10 to 2008-06-17 Siden vi har besoek langveisfra har det som seg hoer og boer vaert paa tide aa gjeore turistting. Siden jeg Karianne saa og si er ferdig paa skolen er det mulighet for det. Aurora har ogsaa litt fri, hun er bare i barnehage 1 dag i uka naa, saa sparer vi de penga og kan vaere mer sammen. Saa hva har vi egentlig gjort da? Hmmmm, sjekket ut en campingsplass til storinnrykk av famile kommer i desember. Vi har hatt med Onkel Martin paa Sotrytelling, vaert paa Collingwood Childers Farm og besokt Victoria Market som er det stoerste og eldste markedet her i byen. Der har de alt, absolutt alt. Vi endte opp med aa kjoepe en del campingutstyr til vi reiser neste uke. Ser frem til aa komme til varmere stroek. Skal ikke klage, vinteren her er ikke saa innmari kald. Ligger paa rundt 14-15 grader, soldagen minner veldig om norsk paaskevaer. Men det er kaldt inne. Isolasjon driver de ikke med her saa det blir ganske raatt og kaldt. Klesvask er jo et helvete, for det toerker ikke inne. Kan henge i 5 dager og bli halvtoert, og lukter da dritt siden det har blitt raatt. Merker igjen at jeg blir Grethe Holthe paa soldager og jubler inni meg for at det er kjempetoerkevaer og vasker to vaskemaskiner som jeg kjappas henger opp ute. Eplet og den stammen da vet du..... Dimmey Dimmey Dimmeys 2008-06-18 to 2008-06-19 Maa vie en blg til Dimmeys. Dimmeys er en skrotsjappe som ligger like ved der vi bor. Undertoy, arbeistoy, mat, klaer, stoff, leker, boeker, dyner, haandkler, frisor, noekkelfiler osv. Sammenligna med Norge er Dimmeys en fusjon av Nille, Kid z og Adelsten - paa en litt skitten maate. Nok til at vi kjenner en del av de som jobber der. De er liksom blitt en del av familien vaar her, holder hverandre oppdatert paa hva som skjer i livene vaare og tar vare paa hverandre. Kulturhelg 2008-06-21 to 2008-06-23 Melbourne kan vel trygt kalles Verdens Eventhovedstad. Det skjer no her hele tiden, absolutt hele tiden. Hadde man hatt flust med tid og penger kunne man reist fra den ene festligheten til den andre uten aa egentlig hatt et sted aa bo, bare hengt runt. Hadde sikkert blitt sltisomt i lengden, men nok om det. Vi er jo som kjent ikek saerlig sport interesserte saa dette med Footy har ikke blitt prioritert. Folk i byen her er maniacs etter footy, saa naert som alle bydeler har sitt eget lag og folk er serioese fans. Det er for det meste Victoria staten vaar som er saapass footyfrelste, resten av Oz er litt mer lunkne. Siden lillebror er sportfrest var vi enige om aa prove ut Footy mens han var her. Ei venninne i klassen min som er blodfan var snil og tok oss med, og forklarte oss reglene. Spillerne kan sparke, slaa eller kaste ballen, eller bare sloss med hverandre. Det er hvertfall 4 dommere paa banen til enhver tid, og noen med gule selvlysende drakter som ogsaa loeper rundt. Det kommer flaskefolk med drikkevann til spillerne naar som helst og det er fire pinner som poenget er aa faa ballen gjennom. Det er 4 halvdeler a 27 til 32 minutter, saa hele kalaset tar tid. Reglene tar hvertfall et semester aa skjoenne. Egentlig var det ganske kjedelig, kaldt og langtekkelig. Veldig glad for at Gullis ikke var med. De solgte oel der og kampen ble en smule mer moro etter aa ha drukket neon oel, men alt i alt baann i boetta. Soendagen var mye mer moro, da var jeg og Aurora paa Cirkus Oz som er Aussies svar paa Cirkus Sirkor og Circ de Soleil. Men ikke i naerheten av like bra..... Mens de to europeiske sirkusene satser paa estetikk satter Oz paa humor som ikke var det beste.... I morgen setter vi oss i Mazdaman og freser nordover, saa naa skal det bli mer reiseblogg og mindre hverdagsliv i ukene fremover. Vi var klare for avreise og satte snuta mot nordlige strøk. Varme og sol i sikte! Ikke så mye vettugt å skrive egentlig. Tre dager i bilen, noen få raster underveis. Stoppa bare på nærmeste camping da det var blitt mørkt, for å lage midag og sove. Tidlig kveld og kaaaalde netter de første dagene. Vi hadde heldigvis varmevifte som ble kjørt og vi holdt varmen. Karianne var snørrforkjøla og kjøttkake i tryne. Aurora er imponerende flink i bil, og digga musikk fra Ipoden. Ville ikke ha høreklokker, men satte forsterkeren mot øret som kan sees på bilde. Jo, Henrik har fått skjært til noen plater som han har lagt på listene under popup-taket. På denne lista ligger det da oppblåsbar madrass og uant mengder pledd pga kulda. Veiene er bra, fartsgrensa er 110 paa highwayen og Mazdaman går som det suser. Bensinen er svindyr og Mazdaman er tørst. Da Karianne skulle kjøre for førte gang, met litt nerver for stor bil og venstrekjøring, smalt det selvsagt i et dekk i traileren som kjørte ret foran. Da ble jeg litt redd, men heldigvis har jeg helten Henrik på min side Hippie go go! Dette har ført til en sjarmerende lite hippiesamfunn og tristattraksjon. Hadde bestemt oss for å møte Onkel Martin og Mimi her, og de hadde fått bra spoter på den lille campingen. Her bor det mest fastboende folk med dreads og batikk. Naboene var en familie med to små barn og store dreads. Ble likesågodt her hele helgen, for vi kosa oss gromt. Det er ikke mye å gjøre i Nimbin, den lokale puben stengte 9 kunne holde åpen til 10 dersom det var gjester , men så er også alko ulovlig i byen. Det er bare weeds som gjelder. Ungdommene syns det var masete, jeg som gik med Aurora fikk lite tilbud og syns dte var greit nok. Søndag var det Nimbin marked som var bare helt herlig. Slitne musikere paa scenen, lokale folk som solgte de brukte klærna sine for 1 dollar eller 2, barn som løp rundt og lekte, vegetarmat og organiske produkter. Aurora ville selvsagt ha ansiktmaling etterhvert hun fikk seg en god venninne som selvsagt het Lotus, mora var kanskje 55 år og Lotus kunne hverken få kjøtt, sukker eller ukokt vann og da måtte vi opp i gata igjen. Hun kunne også informere meg om at Auroa hade valgt meg og Henrik til foreldre siden vi hadde samme tankesett som henne.......... Her skulle vi hoocke opp med Fredrik og Brita som flytter hjem til Noreg 8. Kolonnekjøring med ungdomene og første natt sammen på camping. Vi var ute og spiste med Brita, Lise samboer med Brita og Fredrik og Hilde første kvelden. Karianne og Auro tok tidlig kveld, men resten av selskapet møtte Fredrik og Roar Lises mann og nytatovert av Fredrik til bytur. Dagen etter, har ungdommene reist nordover og familien har flytta bilen til Lise og Roars oppkjørsel. Vi grilla tunfisk, sverdfisk og kenguru namnamnam i går kveld, og fortalte skrøner og lo masse. Lise og Roar bor i et palass av et hus, sammen med to andre. De studerer her i Brisbane og er skikkelig snille og gode. Sommeren er her i Brisbane, litt kaldt om natten men det er bare deilig. Trenger ikke sove med hverken superundertøy eller pysjamas event nattkjole som enkelte driver med. Nesten som norsk sommer ja, aaaaahhhhhh bor vi i feil by kanskje? Forste stopp Herwey Bay, hvor Martin og Mimmi venta med kaker og plass paa campingplass. Vi hadde store planer om en tur ut til Fraser Island verdens stoerste og mest fantastiske sandoy eller noe saant men slo dette fra oss da regnvaeret starta og prisen for en pakketur var hoy. Det ble to dager i Herwey uten at jeg husker saa mye mer enn regnvaer og Arnold pluss en fyr som ba oss holde kjeft da klokka tippa 22. Skikkelig gammalpeiscamping hvor det var absolutt ro klokka ti. Siste kvelden mannet Martin, Arnold og jeg oss opp og beslutta en tur til den lokale puben. Arnold var en lokal helt som i sitt syvogtredevte aar fremdeles delte ei husvogn med mamma og pappa. Han skulle egentlig vise oss rundt i staden men fikk kalde foetter da vi kom til porten paa campingplassen, som antagelig var mesteparten av hans normale virkeomraade. Vi klarte med litt overtalelse og forsikringer om trygg tilbakelevering med oss Arnold og kom oss paa sjappa. To karer med flotte dresser og hatter spilte opp til dans og Arnold limte seg fast til dansegulvet. Fikk ikke noe saerlig mer kontakt med han foer vi satt i taxien hjem. Tror han hadde aarets kveld. Mer er det vel ikke nodvendig aa skrive om Arnold som egentlig het noe helt annet. Det regna saapass mye at vi fant ut at vi skulle til Airlie Beach, som bare laa ti timers kjoering unna. Motte et par fra England som kom derfra og beretta om sol og sommer og seiling og beachlife og dykking, og vi ble overbeviste. La oss ut paa landeveien igjen med Marlborough som foerste stopp. Mye sprutregn mesteparten av veien dit og litt vanskelige kjoreforhold. Sekonda laa baki og sov eller leste til Karianne ble saa missunnelig at de maatte skifte plass er nemlig ikke egentlig plass til to voksne pluss et kimbo barnesete forran. Overnatta paa en camping like ved siden av veien og var heldige med vaeret da vi ankom og da vi pakka sakene om morran, ellers regn. Saa bar det i retning Airlie og nok en gang kjoerte vi fra regnvaeret. Fant en dyr camping litt uttafor sentrum og rigga opp teltet til tante Hilde ved siden av Mazdamann. Ble tatt igjen av regnvaeret paa natta som varte og rakk hele dagen etter. Jeg ble selvsagt full av sorg og bitterhet etter saa mange mil mot sommer. Kona sa bare at det regvaeret kommer ikke til aa vare saa slutt aa syt. Sola skinner paa andre dagen naa og vi har bestilt luksuscruise i morgen med en tremasta skonnert for tre dager paa The great barrier reef, er det kult eller? Whitsunday Magic 2008-07-11 to 2008-07-14 Whitsunday Islands ligger utenfor Airlie beach og er et oyrike paa tilsammen 74 oyer. Det er flust med charterselskaper som tilbyr ulike seilturer hit, alt fra Boose Cruise til Luxury Travels. Vi gikk for en utgave mer av den siste typen og moenstra paa Whitsunday Magic som er en 34 meter nydelig seilbaat med 3 master. Sammen med 35 cruisekaate gjester og 9 crew var det duket for en 3 dagers seiltur ut mot Great Barrier Reef. Gjestene besto for det meste av godt voksne mennesker, flere familier og de fleste var turister. Et irsk reisefoelga av toerste ungdommer var ogsaa med, de ble rakst doept til Det irske Drikkelaget. Stakkars Hilde kom paa rom med 3 av de, de laa i bunk beds under hverandre. Hun hadde med seg sov-i-ro og ble ikke nevneverdig plaga foruten en del boksershorters som laa rundt og slang paa lugaren. Herr og Fru Skare hadde selvsagt lagt igjen dykkerlappen og loggboekene sine hjemme og vi var derfor redde for at dykking paa Verdens Stoerste Undervannsby var en saga blokk. Den gang ei, dykkerinstruktoeren Herve tok sjangsen og lot oss dykke. Oh la la for et liv under vann! Det er vanselig aa forklare aa mye farger og liv, men det lignet ikke noe vi har opplevd i Thailand. Store, vakre fisker og nydelige koraller. Jeg Karianne saa ogsaa hai paa det foerste dykket! Snille tante Hilde passa Gull mens vi dykka, og Hilde fikk ogsaa paa seg vaatdrakta og provd dykking som hun selsvagt digga. Vi fikk ogsaa dykka for foerste gang alene og det var en fabelaktig opplevelse. Uheldigvis var ikke vaeret paa topp, kan ha noe med at regn har fulgt oss en del denne ferien. Foerste dag var det felre av gjestene som var sjoesyke. Aurora kasta opp i luggisen til Skaare familien, og jeg Karianne ja maatte holde fokus paa horisonten. Det irske Drekkalaget var ganske bleke om nebbet, men det var de egentlig de fleste morgenene. En av dagene vi ble satt i land paa en lang kritthvit strand med det fantasifulle navnet White Heaven Beach koste vi oss i overskya vaer i nesten 17 minutter foer regnet holeja ned og vi bare overga oss og droppa de lekre gule regnfrakkene vi hadde fatt utdelt og dansa regndanset. Til tross for daarlig vaer var det 3 deilige dager og netter ombord paa Magic og satte rykk i baatsbenet for oss alle. Vi seiler gjerne en lengre seilas med en mindre baat, gjerne hjemover dersom sjangsen byr seg.... Kenguparty 2008-07-15 to 2008-07-16 Etter aa ha gjort oss ferdig med Airlie Beach kjoerte vi soerover igjen. Hilde skulle fly hjem fra McKay dagen etter, og resten av familien maatte jobbe seg ned mot Brisbane igjen. Cape Hillsborough en en nasjonalpark ikke langt unna Airlie eller McKay, og lovord om kenguruer som kom opp til siten din frista. Klar for litt wildlife ja! Og for et vakkert sted! Litt spes med en campingplass midt inne i en nasjonalpark, men mye er litt spess her i Oz. En lang og nydelig strand, flott landskap, ville kenguruer og wallabies, fugler og fine camp fasiliteter. Litt pinlig var det dog aa grille kengukjoett til middag, men men det var ferdig kjoept paa forhaand. Og smaker kanonbra til opplysning! Paa morgenen blir kenguruene matet paa stranda i graalysningen. Nerdene Hilde og jeg Karianne sto opp 6 for aa faa det med oss det regna selvsagt , Aurora var ungdommsaktig og nekta aa staa opp. Ahh kenguruer assa, de er saa rare! Agnes Water 2008-07-16 to 2008-07-18 Etter aa ha slengt av Hilde paa flyplassen forberedte vi oss paa enda noen hundre mil sorover igjen. Agnes Water er et lite sted som flere hadde anbefalt oss. Her var det ogsaa en rimelig campingplass med nydelig beloggenhet. Og for et flott paradis! Vi ankom etter solens nedgang saa vi forsto ikke helt hvorfor saa mange hadde anbefalt oss stedet. Campingen minnet mest eom et stor parkeringsplass med sand istedet for asfalt. Ingen dusj+do, bare utedo og ingen elektrisitet. Men morgene etter forsto vi hva som var saa fantastisk. Bare noen meter fra der vi hadde slaatt leir gikk det en sti ned til en vakker strand. Vi hadde den nesten for oss selv ogsaa! Det hoerer med til historien at vaeret var vakkert ogsaa, men straalende sol og skyfri himmel. Litt saert er stedet ved siden av Agnes Water heter 1770, noen steder Town of 1770. Vi ble her i to dager, men kunne gjerne droppa flytur hjem for aa vaere i dette paradiset i en hel uke.... Det gaar mot slutten 2008-07-18 to 2008-07-20 Fly var bestil fra Brisbane 21. Derfor hadde vi to dager igjen. Rainbow Beach sto paa programmet, men da vi kom frem viste det seg at alle campingen var fulle baad der og i nabobyen. Ingen hadde fortalt oss om den fiskekonkurransen som skulle skje den helgen. Kankje lurt aa ringe neste gang. Men vi satte snuta mot Noosa, der vi hadde en fin dage med ny beach. Noosa Heads er mer flashy og poshy enn hvertfall Agnes Water, litt paa linje med Byron Bay. Surfing og smaa bikinier paa stranda. Mange turister saa det var mange aa leke med for Aurora. Campingplassen var svindyr og full av albatroster. Ikke saa mye mer aa si egentlig, det var fint. Dagen etter pigga vi paa Steve Irwin, The Crocodile Hunters lekeplass og saa kjent som Australian Zoo. Det var en flott dyrehage med mange dyr og ikke saa mange turister. De mata krokodiller og elefanter, og det var stas for oss alle sammen. Aurora var mest glad i de karusellene og hoppeslottet de hadde. Hverdagsliv 2008-08-05 to 2008-08-11 - Vinteren er i full gang. Hvorfor driver de ikke med isolasjon her??? Tusen takk for klaer, broepaalegg, lesestoff Deilig med Magasinet og herlig Se og Hoer , leker, brunost, sjokolade og lakris! Er i live og ekteskapet har holdt saa lang - Elsker Melbourne! Har hatt mange fine turer, besoekt gallerier, kafeer 0g nytt street arten - Jeg Karianne har begynt paa skolen igjen - Vi er forkjoela Springtime a dingalingalingtime 2008-08-25 to 2008-09-04 Akkurat som i Noreg blir alt mye hyggeligere saa fort det blir litt varmere i vaeret. Naa er det vaar med masse flotte blomster, sol og folk har begynt aa gaa med short igjen. Saa varmt er det egentlig ikke, men enklete Ozzie folk syns kortbuksa er det eneste alternativet kan det virke som. Livet til familien Skaare er ikke det mest spennende naa heller, vi jobber, studerer, er i barnehage, gaar tur, besoeker lekeplass, utstillinger eler spiser. For aa oppdatere bloggen forteller jeg naa om da mor og far Skaare hadde Norge dag i barnehagen til Gullis. Hva forteller man da om? Flagget disse unga er veldig opptatt av flagg , dyr viste bilder av isbjoern, rev, elg og reinsdyr , natur og familien i sine bunader. Henirk fortalte om vikingene og en unge ble litt redd da Henrik viste bilde av hvordan de gravla vikingene med gull og skatter. Aurora syns det var stas med gamlingene sine i barnehagen, hun sjefa ganske mye og ville sitte sammen med oss paa scenen istedet for med ungene. Hun foralte livlig om at hun hadde moett mange rever og staatt mye paa ski, skroena med andre ord. Vi serverte broed med leverposte og brunost, nei ikke paa samme skiva. Levern falt best i smak hos de smaa. Vi avslutta med stolleken som heter Musical Chess paa engelsk for dere som ikke viste det. Fantastisk personell med intet kjeopepress, men vinen er veldig billig saa vi kjopte noen flasker og har dekortert vinskapet vaart. For dere som vil ha vintips: prov en Sauvingnon Blanc fra Marlborough New Zealand... Hang out i parken 2008-09-10 to 2008-09-11 Siden det er vaar og sol og deilig henger vi i parken istedet for aa vaere inne i bunkersen. Det fabalaktige med parkene i Australia er at de har gratis gassgriller til bruk for alle og enhver! Saa middagen kan kjapt noeres opp ute i det fri! Hilde Lie tok noen fine bilde rmed sitt fine kamera og de vil jeg dele med dere. Du er så snill go grei, ordner opp for oss og styrer. Uten deg hadde vi hatt mange purringer på ubetalte regninger, gått glipp av utbetalinger fra ulike innstanser, mista verdifull post. Mon tro hvordan Aurora hadde gått kledd dersom du ikke hadde sendt flotte merkeklær i pakker nesten hver måned! Og hun elsker tall bøkene, jeg digger at du samler opp aviser og ikke minst Se og Hør er kanskje litt lei nå, står jo det samma i alle. Henrik får sin lakris når søtbehovet er som størst, takket være deg. Det er fantastisk at du tar opp bestilling og sender nedover ting jeg ikke finner her eller har råd til. Syns dog du var litt vel speisa som la ved bilde fra fest du hadde vært på bevis liksom, mamma har vært på fest! Så skjønte jeg at det var fordi mødrene til to av mine venninner Elin og Anne var på samme fest. Tusen, tusen takk mamma - jeg er veldig glad i deg og savner deg! Skjer ikke saa mye for tida men da skriver jeg om det. Det er mulig at vi maa kjope en som koster mer enn tofemti. Fikk byttan i en sykkelaas mot to dollar mellomlegg. Faar haape laasen holder lenger. Ellers kan vi vel si at livet har stabilisert seg. Jeg er i Fitzroy og mekker sykler fra 9 til 6 trefire dager i uka mot litt lommepenger og ellers er jeg jo mye sammen med Aurora. Jobben er bra og kollegaene morsomme hvis jeg bare skjonte spokene deres to av dem er fra New Zealand og sleiver saann passe saa jeg oppfatter to av ti ord. Og jeg sier hehe naar jeg tror det kan passe inn. Karianne jobber to netter i uka paa horehuset og faar litt penger for det. Ellers er hun jo paa vei til aa bli en fullblods Master og leser og skriver og prater og saa videre. Hun er ofte full av iver naar hun kommer hjem med nyheter innenfor kulturlivets gleder og blir selvsagt litt skuffa over den kanskje vel beherskede responsen fra ektefellen. Ikke at jeg er uinteressert men bare at det kreves litt mer dramatikk for pulsen min oker. Hun har da faatt meg med paa to klassiske konserter sammen med andre fintfolk og den siste syntes jeg var veldig fin. Tre Osterikske brodre paa piano,fiolin og cello. Maa vaere et skjeldent taalmodighetsgen i familien der. De hadde nok ova seg litt i forkant. Mat dreier det seg ogsaa mye om her, og drikke. Vi fyller kjoleskapet hver lordag etter en tur paa markedet. Blar i kokeboker og improviserer og prover oss fram. Paa den maaten kan vi jo vaere inne hele fritida og ikke treffe andre enn dem som kommer paa besok. Faar begynne aa grille i parken naa som det blir varmere. Fremdeles ogsaa en del vin vi ikke har faatt smakt paa her i landet. Karianne har funnet ut at Sauvignon Blanc er den nye favorittdruen og spesielt viner fra Marlborough distriktet paa New Zealand. Kan faa noen riktig saa gode for rundt 10 dollar paa enkelte utsalg for dem av dere som finner det interessant. Det faar holde for naa skal jeg ut. Henrik Grand Finale week-end 2008-09-26 to 2008-09-28 Forige helg var det grand finale i Footy. Det er nesten som ligafinale og cupfinale på samme tid, bare gang det med 100 kanskje. Til info: footy sesongen er på vinteren, altså fra April til September. Cricket på sommeren fra Oktober til Mars. Trafikken står stille og alle fansa går bananas. Ikke slossing og sånn, men bare spinnville folk. Men det pussige er at hele Melbourne går bananas, uansett om man digger footy eller ikke. Vi tilhører dem som ikke digger footy. Den ivirge bloggleser kan sikker huske at vi prøvde oss på sporten mend Onkel Martin og Mimmi var på besøk. Reglene er innvikla, spillerne har lov til å kasta, slå, sparke ballen og de får noenanger 2 poeng og andre ganger 5 poeng. Noengnger er ikke et mål et mål, men bare poeng.